«Heim igjen» representerer et nytt kapittel i Ida Jenshus’ varierte og innholdsrike karriere. Riktignok har hun sunget noen låter på trøndersk før, men dette er første gang Steinkjer-artisten skriver på morsmålet.
Foranledningen er en kampanje for Bufetat region Midt-Norge som blant annet jobber for å hjelpe utsatt ungdom. Nå lanseres behandlingsopplegget TFCO i Trøndelag, der hensikten er å finne behandlingshjem til ungdom med adferdsproblemer som gjør det vanskelig for dem å bo med foreldrene – med mål om at de skal vende tilbake til egne familier på et senere tidspunkt. Det er en sak Ida stiller seg helhjertet bak.
– Jeg ble kontaktet av reklamebyrået Tibe T i Trondheim som jobber med kampanjen. De hadde sett videoen til «Har du glemt», en duett jeg sang med Rasmus Rohde for et par år siden. Den hadde akkurat den stemningen de var ute etter, og de spurte om jeg kunne tenke meg å skrive en sang til kampanjen, på norsk.
Teksten til «Heim igjen» er i Idas egne ører som en indre dialog.
– Sangen handler om å finne en trygghet i seg selv. «Heim» representerer ikke bare et sted, men like mye en følelse man bærer med seg, sier hun.
Den foreløpige responsen hun har fått tyder på at sangen kan tolkes på mange måter, men den handler kanskje først og fremst om viktigheten av å ha et ankerfeste i tilværelsen.
– For min del har jeg flytta utrolig mange ganger. Foreldrene mine flytta fra hverandre da jeg var liten, jeg flytta hjemmefra som 17-åring, og i dag som jeg er 33 er det fremdeles mye koffertliv. Men jeg trekkes mer og mer mot Nord-Trøndelag og et ankerfeste. Da jeg kom hjem fra USA i 2017 kjente jeg veldig på hvor godt det var å komme hjem til bandet mitt, til familien, til alle de folka som alltid har vært der og er del av meg. Jeg søkte trygghet og ro for å kunne stå i alt det jobben min krever. Da er det viktig å ha en plass å komme heim til, hvor man kan hive på seg joggedrakten og løpe ut i skogen uten at noen bryr seg om hvordan du ser ut, og at du ikke alltid må prestere.
Ida har aldri vært redd for å skrive til dels dypt personlige låter. Likevel er noe av det mest slående med hennes første norskspråklige komposisjon hvor empatisk, nær og sterk akkurat denne teksten er. Man blir slått av hvor ekstremt tydelig budskapet trer frem fra melodien når hun for første gang velger å benytte sitt eget morsmål. En norsk artist som skriver på engelsk, vil alltid kunne skjule seg bak et beskyttende slør overfor lyttere med samme morsmål. På norsk er sløret revet vekk, og tilbake står en artist som har valgt å stille seg kliss naken i møte med lytteren.
Sagt på en annen måte; har ikke låta et innhold som sitter og umiddelbart oppfattes som troverdig, er den heller ikke noe å bruke tid på. I «Heim igjen» kommer alt Ida vil si tydelig frem, og låta snakker åpent og direkte til mottakeren.
– Jeg aner ikke hvor mange notater jeg har skrevet, på doruller, på lapper, alt mulig. Det har ligget slengt utkast overalt. Jeg har gått mange runder, men det har vært veldig lærerikt. Jeg var redd for at det skulle bli banalt, men så begynte jeg å tenke over hva som rører meg selv som lytter. Det har vært kjempeskummelt, men da det først satt, ble det veldig sterkt for meg også.
Ida har ikke skrevet ferdig flere låter på norsk, men det har tydeligvis gitt mersmak. Hun forteller levende om prosessen, og et prosjekt som dette føyer seg pent inn i rekken av overraskende karrierevalg. Fra å være en reinspikka countryartist da hun debuterte i 2008 har Ida Jenshus blitt en slags musikalsk kameleon, og på sin foreløpig siste plate, fjorårets sterkt kritikerroste From This Day On, var det popmusikken som dominerte. Hva neste album vil bli er for tidlig å si.
– Hvem vet, kanskje kommer et nytt album på norsk før et på engelsk?