Ida Jenshus – «Only Kindness Matters»

– Det handler om å vinne tilbake selvsikkerhet og få en fornyet selvfølelse etter en lang og vanskelig tid, sier Ida Jenshus om sin livsbejaende nye single «Only Kindness Matters», som kanskje også er den mest umiddelbart fengende poplåten hun har utgitt i løpet av sin mer enn 15 år lange platekarriere.

– Jeg har funnet tilbake til meg sjøl etter koronaen, uten spillejobber og mye alenetid. Uten å brette ut for mye, føler jeg at jeg nå har fått en større trygghet og styr på livet enn jeg hadde for to år siden.

Jeg hadde bare tittelen «Only Kindness Matters» ferdig da vi spilte inn grunnkompet helt tilbake i 2021, men det var først en god stund senere den ble ferdig. Jeg hadde en intens skrivesession på et par-tre timer med Kevin Salem som sitter borte i Woodstock der vi gjorde ferdig teksten. Jeg skrev mye med ham på Let it Go og Starting Over Again, og snart skal jeg over til USA for å skrive mer med ham. Da vi skrev «Only Kindness Matters» ble det nesten som en psykologtime, mens Alex var makkeren min på melodisiden.

«Alex» er Alexander Pettersen, Idas faste gitarist og co-produsent. Gjengen kompletteres av Pål Brekkås som er hovedprodusent, bassist og synthmann, og Pål Hausken på trommer og perkusjon.

– Jeg er heldig som har de gutta, sier Ida.

«Only Kindness Matters» er muligens mer pop enn Ida noen gang har vært før, samtidig som den har tydelige countryrøtter. Både tekst og musikk peker tilbake til de to første platene Color Of The Sun og No Guarantees, og det virker som hun har funnet tilbake til seg selv:

Well, they say that some things never change
But now that the world’s been rearranged
I might not know much
But I know only kindness matters

Du ser at du trenger noen, og du ser også viktigheten av å stille opp for andre. Tittelen «Only Kindness Matters» sier da også veldig mye.

Nå ser Ida frem til for alvor å komme ut igjen blant folk og opptre, samtidig som hun skal fullføre det som vil bli hennes syvende album The Grip, oppkalt etter en av to nye sanger som hun ga ut i 2021. Den andre sangen var «Leaving You», og den kommer også på albumet.

De siste årene har slett ikke bare vært stilletid for Ida. Hun har blant annet produsert plater med Unnveig Aas og Mighty Magnolias, og samarbeidet med Rasmus Rohde og Trond Helge Johnsen som hun har gitt flotte duettbidrag på henholdsvis «Fin dag» og «Slitne roser». Og ikke minst har hun skrevet sin første norskspråklige sang «Heim igjen» på oppdrag fra Bufetat som hun har fått veldig fin respons på. I tillegg har hun vært med på et unikt prosjekt der noen av de ypperste stemmene i det norske americanamiljøet kom sammen for å synge en versjon av Sufjan Stevens-låten «Chicago». Den var å finne på The Northern Belle-EPen The Women In Me, og ved siden av Ida hørte vi her Stine Andreassen, Signe Marie Rustad, Malin Pettersen, Louien og Mari Sandvær Kreken fra Darling West.

– Det har vært en periode jeg har vokst mye på. Det er ingen tvil om at korona og hele pakka har ført til at jeg har vært langt nede til tider. Jeg har jo alltid søkt tilbakemeldinger. Det trenger ikke være seksere på terningen, men det er så viktig å møte folk ute. Nå ser jeg fremover. Jeg har savnet en jevn arbeidsflyt, en slags «musikalsk hverdag». Nå begynner heldigvis ting å normaliseres, og jeg er tilbake der jeg skal være. Musikken er min terapi.

Ida Jenshus med klar oppfordring på ny låt: Forlat det ødeleggende forholdet

Melodien er fengende pop. Innholdet fælt på Jenshus’ nye «Leaving You».

– Det er jo en klassisk kombinasjon i popmusikken, som Beatles var noen av de første mestrene på. Og sånn blir det ofte når jeg lager musikk selv også. Jeg kan ikke legge lokk på de tyngste følelsene, sier Ida Jenshus om den oppløftende nye låten – med et dystert innhold.

Før sommeren kom den første smakebiten på nytt album.

«The Grip» handler om hvordan de som sitter og spinner på negative tanker og følelser, «grepet», fikk det enda verre under pandemi og nedstenging – ikke minst musikere uten spillejobber.

Nå har Ida Jenshus lagt bak seg en hektisk sommer med en rekke konserter over hele landet. Artistlivet smiler igjen, men det betyr ikke at musikken som kommer ut nødvendigvis er blitt så mye lystigere. I hvert fall ikke tekstene. «Leaving You» er en vond kjærlighetslåt, og langt unna klisjeene. Ida Jenshus har kommet seg videre fra en ødeleggende relasjon, men vet at ikke alle klarer å ta det siste, tøffe steget.

– Forhold kan være både psykisk og fysisk voldelige, mens så klarer ikke den antatt svake parten å gå. Det er min oppfordring, selv om jeg vet at det kan virke som det vanskeligste i verden. Gå. Så blir det bedre for begge parter, for det er det dere fortjener, sier hun og oppsummerer også mye av innholdet i låta:

GONNA BE THE END OF US IF I DON’T GET OUT

SO NOW I’M LEAVING YOU
NOW I’M LEAVING ALL THESE THINGS BEHIND
CAUSE I KNOW WE BOTH DESERVE A BETTER LIFE

Utdraget er fra vers og refreng av «Leaving You», som har fått både musikere i bandet og folk rundt artisten til å sperre opp øynene: «Nå gir du mye av deg selv!».

– Det er jobben min å skrive om det jeg føler. Jeg kan ikke gjøre det på en annen måte. Derfor blir låtene et sammensurium av livet mitt, mikset med erfaringer fra folk rundt meg. Jeg håper det kan fungere som trøst for andre, akkurat som annen musikk virker for meg, sier Ida Jenshus.

Nå på sensommeren har hun hørt mye på Phoebe Bridgers debut og gjennombruddsalbum «Stranger In The Alps» fra 2017.

– Det er mørkt og melankolsk, men det gir meg trøst. Jeg blir gladere av det albumet, sier hun.

Nettopp glad blir nok lytterne av å høre på «Leaving You» også, hvis innholdet kan legges bittelitt bort. Den bygger seg opp med typisk jenshusk instrumentering, er innom et par florlette og forfriskende refreng før den når klimaks etter de klassiske tre radiominuttene – med modulering helt til slutt.

Utover høsten blir det mer spilling på Ida Jenshus. Og så vet hun at den nesten litt nyoppståtte spillegleden etter en travel tid smitter over til studio når nytt album skal lages ferdig.

Det kommer en gang tidlig i 2022.

«Heim igjen» representerer et nytt kapittel i Ida Jenshus’ varierte og innholdsrike karriere. Riktignok har hun sunget noen låter på trøndersk før, men dette er første gang Steinkjer-artisten skriver på morsmålet.

 

Foranledningen er en kampanje for Bufetat region Midt-Norge som blant annet jobber for å hjelpe utsatt ungdom. Nå lanseres behandlingsopplegget TFCO i Trøndelag, der hensikten er å finne behandlingshjem til ungdom med adferdsproblemer som gjør det vanskelig for dem å bo med foreldrene – med mål om at de skal vende tilbake til egne familier på et senere tidspunkt. Det er en sak Ida stiller seg helhjertet bak.

 

– Jeg ble kontaktet av reklamebyrået Tibe T i Trondheim som jobber med kampanjen. De hadde sett videoen til «Har du glemt», en duett jeg sang med Rasmus Rohde for et par år siden. Den hadde akkurat den stemningen de var ute etter, og de spurte om jeg kunne tenke meg å skrive en sang til kampanjen, på norsk.

 

Teksten til «Heim igjen» er i Idas egne ører som en indre dialog. 

 

– Sangen handler om å finne en trygghet i seg selv. «Heim» representerer ikke bare et sted, men like mye en følelse man bærer med seg, sier hun. 

 

Den foreløpige responsen hun har fått tyder på at sangen kan tolkes på mange måter, men den handler kanskje først og fremst om viktigheten av å ha et ankerfeste i tilværelsen.

 

– For min del har jeg flytta utrolig mange ganger. Foreldrene mine flytta fra hverandre da jeg var liten, jeg flytta hjemmefra som 17-åring, og i dag som jeg er 33 er det fremdeles mye koffertliv. Men jeg trekkes mer og mer mot Nord-Trøndelag og et ankerfeste. Da jeg kom hjem fra USA i 2017 kjente jeg veldig på hvor godt det var å komme hjem til bandet mitt, til familien, til alle de folka som alltid har vært der og er del av meg. Jeg søkte trygghet og ro for å kunne stå i alt det jobben min krever. Da er det viktig å ha en plass å komme heim til, hvor man kan hive på seg joggedrakten og løpe ut i skogen uten at noen bryr seg om hvordan du ser ut, og at du ikke alltid må prestere.

 

Ida har aldri vært redd for å skrive til dels dypt personlige låter. Likevel er noe av det mest slående med hennes første norskspråklige komposisjon hvor empatisk, nær og sterk akkurat denne teksten er. Man blir slått av hvor ekstremt tydelig budskapet trer frem fra melodien når hun for første gang velger å benytte sitt eget morsmål. En norsk artist som skriver på engelsk, vil alltid kunne skjule seg bak et beskyttende slør overfor lyttere med samme morsmål. På norsk er sløret revet vekk, og tilbake står en artist som har valgt å stille seg kliss naken i møte med lytteren.

 

Sagt på en annen måte; har ikke låta et innhold som sitter og umiddelbart oppfattes som troverdig, er den heller ikke noe å bruke tid på. I «Heim igjen» kommer alt Ida vil si tydelig frem, og låta snakker åpent og direkte til mottakeren.

 

– Jeg aner ikke hvor mange notater jeg har skrevet, på doruller, på lapper, alt mulig. Det har ligget slengt utkast overalt. Jeg har gått mange runder, men det har vært veldig lærerikt. Jeg var redd for at det skulle bli banalt, men så begynte jeg å tenke over hva som rører meg selv som lytter. Det har vært kjempeskummelt, men da det først satt, ble det veldig sterkt for meg også.

 

Ida har ikke skrevet ferdig flere låter på norsk, men det har tydeligvis gitt mersmak. Hun forteller levende om prosessen, og et prosjekt som dette føyer seg pent inn i rekken av overraskende karrierevalg. Fra å være en reinspikka countryartist da hun debuterte i 2008 har Ida Jenshus blitt en slags musikalsk kameleon, og på sin foreløpig siste plate, fjorårets sterkt kritikerroste From This Day On, var det popmusikken som dominerte. Hva neste album vil bli er for tidlig å si.

 

– Hvem vet, kanskje kommer et nytt album på norsk før et på engelsk?